Den nye bygningen, som er prosjektert av arkitektfirmaet Friis & Moltke, er en enorm monolitt av rød murstein. Den er plassert aksefast i det formelle kirkegårdsanlegget – inspirert av renessansens italienske hagekunst – og anbrakt på et sted hvor det til nå har ligget et trekapell, tegnet i 1903 av arkitekt Andreas Clemmensen. Dette er nå atskilt og lagt til side med henblikk på en mulig framtid som konsertsal. Rolig alvor preger det nye bygningsanlegget, som har lokaler både for avskjeder og høytideligheter, men ikke noe kapell siden det gamle fortsatt fungerer. Det er vakre rom til alle funksjoner, men ekstra flott er det høye ovnsrommet, som er Danmarks største med fire ovner og en hvelving som reflekterer lyset fra de høytsittende vindusbåndene og gir rommet en prunkløs verdighet. Det er bare to materialer som preger bygningen, både utvendig og innvendig. Det røde teglet er det ene. Det andre er kobber. Kobberet opptrer både på små og store flater, og det er anvendelsen innendørs som er mest interessant: Ovnene er kledd i kobberplater, og også alle dører og porter er dekket av kobber. Kobberet er brunert gjennom en oksideringsprosess som fører til et behersket fargespill over flatene og formene. Prosessen kan gi variasjoner fra lys rødbrun til nesten svart, men man har valgt å begrense seg til nærliggende avtoninger, på samme måte som man gjør det når man blander murstein til blanke murflater – der man tilstreber homogenitet, men forsøker å unngå den livløsheten som følger av total ensartethet – eller som man gjør det når man setter sammen enkeltstykker av edeltre til fine møbler. Gjennom etterbehandling med silikon sørger Johnny Dahl fra firmaet Madsea Overfladebehandling for å oppnå en stadig finere nyansering av de silkeglatte flatene, som med skinnende blankpussede messingbeslag utstråler kvalitet på høyt nivå – en kultivert prakt. Publicerad i Kobber Forum 15, mai 2003